Kneskjælven del 1 (02/11/2013)

Var meldt litt bedre vær en fjorårets Kneskjælv, så jeg håpet på å kunne løpe litt fortere enn forrige gang. Hadde på forhånd bestemt meg for de fleste veivalgene (man får kartet dagen før), men bestemte meg for å se det an underveis også.

Det var forholdsvis rolig tempo opp bakken fra start, og over småkollene, og jeg la meg bare inn i køen på vei mot 1. posten.
Mot 2. post var det tre alternativer: Over "Stokken" til høyre på sti, helt rundt til venstre på vei, eller venstrevariant hvor man kuttet over til sandgropa for å spare lengde og høydemeter. Jeg var usikker, men valgte å løpe til høyre. Jeg tror kanskje det ville vært raskere å løpt til venstre, men jeg tror også at jeg sparte litt krefter på å løpe til høyre. Var i en liten klynge ved 1. post, men klynga ble spredd litt utover etterhvert. Stien var fin å løpe på, selv om sola blenda noen ganger. Går det an å klage på for fint vær?

Tungt oppover bakken etter 2. post, så jeg gikk. Traff noen folk ved posten, som jeg løp med videre.
4. strekket var et veldig fint strekk! Holdt retningen over kollene, og forsøkte å løpe fra de som kom bak. Gikk bra!
Mot 5. post løp jeg ut på stien ved Appelsinhaugen og runda svingen. Da så jeg plutselig en svær klynge noen hundre meter lengre frem. På posten sto det en fyr og delte ut saft og bananer (bra initiativ!), og jeg prioriterte å få i meg litt næring fremfor å stresse med å ta igjen de andre.

Deilig til 6. post med lange strekk uten veivalg. Så klynga foran meg hele veien, og tok litt innpå.
Ble litt alene på strekket til 7. post. Var usikker underveis, for det var skrenter og koller overalt som jeg ikke hadde kontroll på. Bestemte meg for å fortsette. Plutselig kom hele den store klynga i en bue tilbake, de hadde visst kommet for langt. Flaks for meg!
La meg inn i køen videre mot 8. post. Klynga var vel på rundt 10-15 stykker, herav 3 jenter (inkludert meg), og tilsammen 5 habile o-løpere. Vi holdt bra fart på stien, og jeg fulgte ikke så nøye med. Visste bare at jeg skulle ta av ved ei lita myr ved enden på Stegaåsen. Plutselig kom vi ned til myra, og jeg tok av fra stien, og begynte å løpe inn mot posten. Klynga fortsatte bare nedover noen hundre meter ekstra, mens vi o-løpere stempla og forsatte mot neste post og matstasjonen ved Damvann.

Hittil i Kneskjælven syntes jeg det var gått ganske bra, og selv om jeg ikke hadde kontroll på hvor lang tid jeg hadde brukt, følte jeg at jeg hadde klart å løpe fort uten å slite meg ut.