O-festivalen dag 3 Jakt D-16 (2012-06-24)

Jaktstart er morsomt, men kanskje ikke så morsomt når man starter 20 minutter bak førstemann! På grunn av et dårlig løp på lørdagen (nummer 23) gikk jeg ut som nummer 20 på jaktstarten. Jeg var skikkelig motivert for å løpe meg opp litt i hvertfall...

Jeg gikk ut ti sekunder bak nummer 19, og vi kom sammen omtrent ved startposten. Jeg lot henne løpe foran helt i starten, men jeg merket at jeg hadde mye å gi, så jeg passerte henne, og stempla først på 1.

Mot 2 dro jeg over toppen og gled fint inn i posten. Tredje gikk også bra, valgte å løpe over svabergene istedet for å slippe meg ned i myra. Der tok jeg også igjen en som startet før meg. Kortstrekket gikk bra, og da fikke jeg også en annen innenfor synsvidde.

Jakt trigger, og jeg klarte å løpe inn forspranget hennes på langstrekket til 5, men da vi kom til sommerfuglen hadde vi forskjellig gafling. Den første runden gikk bra, jeg så også flere andre som hadde gått ut før meg i skogen.

Fullt så bra gikk det ikke på den andre runden. Eller, de første postene gikk bra, men mot den siste posten på vingen, nummer 11, gikk det litt skeis. Jeg forestilte meg på en måte at jeg skulle til fellesposten (der jeg hadde vært før), samtidig som jeg orienterte til nummer 11 (den riktige). Da jeg kom til området der nummer 11 skulle være, kjente jeg meg selvfølgelig ikke igjen. Jeg klarte heldigvis å ta meg inn på myra og skiløypa, men det var likefullt en veldig dum (og unødvendig) bom.

På langstrekket var jeg usikker i starten på om jeg skulle ta høyre- eller venstreveivalget. Jeg styrte mot høyreveivalget helt i begynnelsen, men tok venstre i stedet. Selve posten gikk også greit, og på vei ut av posten så jeg også en løper som kom motsatt vei inn i posten. Myrstrekket gikk også greit, selv om jeg stakk innom en annen post på vei inn i skauen igjen.

Den første posten inne i buskaset gikk også bra, men mot den andre ble jeg litt ivrig, og fulgte etter en annen løper som så ganske sprek ut. Desverre var han ikke like sprek o-teknisk, så jeg stanset og forsøkte å ta en ny kurs. Da kom det en svenske og spurte meg om hvilken post jeg skulle til. Jeg svarte han, fordi jeg tenkte han ikke visste hvor han var. Men da pekte svensken inn i buskaset og sa "den är där!"

Jeg rakk aldri å takke ham, fordi jeg så en D16-løper forsvinne inn i buskene, mot nest siste post. Jeg stempla bak henne, men hun løp tilbake mot skitraseen istedet for å løpe videre ut på den andre sida. Jeg fikk noen meter opp bakkene mot siste post, og selv om jeg fryktet spurtoppgjør slapp hun meg mot slutten. Deretter var det bare å løpe i mål!

Jeg fikk vite at jeg hadde klarte å løpe meg opp fra 20 til 8 (med tredje beste tid), noe jeg selvfølgelig er kjempefornøyd med!