Unionsmatchen D16 (2012-06-09)

Jeg synes at løypa og terrenget så ordentlig fint ut, jeg ble kanskje litt for ivrig med å løpe. Slurvet på kursen til første post, men leste meg inn på myrene.
Til andre kom jeg inn på den utydelige stien, og da jeg tok av fra stien var jeg igjen slurvete med kursen. Heldigvis klarte jeg å lese meg inn på tjernet. Jeg gampet over myra, var litt usikker inn i posten, så jeg brukte kraftlinja som hjelp.

Langstrekket til tredje så krevende ut, så jeg bestemte meg for å ta det rolig i starten. Jeg traff de tre vardene i starten, men etter en liten stund ble jeg usikker på hvor jeg var. Alt så likt ut, og myrer og koller gikk i ett. men istedet for å gå tilbake til vardene, bestemte jeg meg for å fortsette.
Jeg løp videre på kompasset i sånn cirka samme retning. Etter noen minutter til, bestemte jeg meg for at nå var jeg kommet langt nok. Jeg hadde en følelse om at jeg var kommet for langt til høyre, så jeg studerte kartet og terrenget nøye. Jeg fant ut at jeg var på en ganske stor "øy" i myrhavet, og jeg kunne se en skråning med svaberg på den andre siden av et lite sund. Jeg bestemte meg for å ta en råsjangse, og løp nord-østover, kanskje jeg var litt øst for post nummer fire? Lykken var stor da en skjerm åpenbarte seg, akkurat post fire! Derfra var jo treern lett!

På tredje ble jeg tatt igjen av hun som startet seks minutter bak meg, så vi løp sammen resten av løypa, mens vi vekslet på å løpe først. Vi hadde ingen store problemer, bare litt usikkerhet enkelte steder.

Jeg kom tilslutt på en 19. plass, men jeg ble best fra kretsen likevel. Lærdommen er at når man først tar en kompasskurs, så skal man følge den!