KM stafett D17 del 2 (2016-09-04)

Etter passering begynte jeg å kjenne det ordentlig. De andre virket mye sterkere, og på vei over myra mot 8. post kunne jeg snart ikke se de andre lenger. På 9. post var jeg alene i skogen.

Jeg synes at 10. post så vanskelig ut. Jeg valgte veivalg rett på, men burde kanskje valgt rundt til venstre for å unngå det grønne. Jeg følte jeg hadde grei kontroll over de første bekkedalene, men på vei inn i posten ble jeg usikker. Var faktisk på vei inn i ringen, men skjønte ikke hvor jeg var. I følge GPS tapte jeg ca 2:30 her. Tiden går sannelig fort når man bommer!

Heldigvis skjønte jeg hvor jeg var, og kom meg videre. De siste postene gikk greit, og jeg kom meg i mål uten flere større tidstap. Ida løp bra på siste etappe, og til slutt ble det KM-bronse på oss!

Totalt sett har jeg litt blandede følelser. Førsterunden er jeg veldig fornøyd med, både teknisk og at jeg klarte å henge med de andre. Men sisterunden var ikke så bra. Burde unngått bommen, fysikken er det vanskelig å gjøre noe med underveis.
Det som er felles for bommen både på individuelt og stafett er at jeg stopper opp for tidlig, og tror jeg er feil. Kanskje jeg må stole litt mer på meg selv. Jeg ser også at bommene har kommet i diffuse/grønne områder. Jeg får være obs på det i fremtidige løp. (Les: NM-uka.)