Tiomila 10.etappe (29-04-2018)

Etter en lang tio-natt, og noen timer søvn, var det på tide å gi seg i kast med sisteetappen på dameherrelaget.
Var så heldig at jeg fikk gå ut i fellesstart, og fikk skikkelig stafettfølelsen underveis. La meg inn i diverse klynger som kom og gikk underveis, som regel en god kombinasjon av gubber og menn i sin beste alder, og til og med noe damer.
Langstrekkfaktoren på løypa skuffa ikke, og det var bare å gampe i vei så fort jeg syntes var forsvarlig. Krampene holdt seg unna, så farten ble holdt oppe hele veien.

På 26. post nede ved vannet var jeg og ei annen dame i teten på ei klynge med over 10 mann. Jeg bestemte meg raskt for venstreveivalget til 27. post, og klynga fulgte etter. Jeg og dama klatra opp stupene mens mennene løp rundt. Det lønte seg, og vi kom oss løs!
Fra 28. post og inn løp fort og mer eller mindre hodeløst, noe som fungerte overraskende bra. Men jeg var litt redd for spurten hennes, for jeg følte hun var litt sprekere enn meg. På vei mot 31. post kom hun litt langt til høyre, så jeg klarte å holde unna hele veien inn til mål. Det føltes bra!