JK dag 3, lang (2014-04-20)

Langdistanse igjen. I dag skulle jeg løpe med tunge rett i munnen. Det ble tunge hengende ut og halen mellom benen istedenfor.

1-4) Starter bra på de innledende og lette strekkene, leder med et halvt minutt.
5) Når jeg kommer opp på den slake ryggen (og krysser den utydelige tråkket) ser jeg foran meg en li på minst 4-5km. Senker tempoet, justerer kursen og går rett i.
6) Katastrofestrekket hvor jeg taper 9 minutter. Planen var å krysse grøften ved sau-inngjæringen, følge grøften et stykke oppover og ta posten over de flate kollene.
Krysser grøften (glemmer kompasset) og prøver å orientere ved å lese kartet. Forveksler de steinete skråningene (de står 45 grader i forhold til hverandre) og etterhvert skjønner ingenting. Sjekker kompasset og ser at jeg ute av kurs. Prøver å justere den men siden jeg ikke vet hvor jeg er, får jeg ikke helt tak på dette. Krysser den slake ryggen og ser en bred dalføre. Bruker sikkert 1 minutt på å forstå det. Hvor lang øst er jeg fra posten har jeg ingen formening om. Løper mot stien i håp om å få kartkontakt der. Det går enda 4 minutter før jeg er sikker.
7) Ny parallelfeil og nytt tidstap på 2 minutter.
8) Nå er jeg oppgitt over meg selv og mister konsentrasjonen halvveis på strekket. Må løpe et godt stykke forbi ringen for å finne ut hvor jeg er. 3 minutters feil igjen.
9-Mål) Demotivert og frustert dilter i mål langs en underlig rad av C-poster (og taper 5 sekunder i forhold til vinneren).

Lærdom: Har du ingen trær å feste blikket for å holde kursen nytter det ikke å feste blikket på en pregløst horisont. Da må man plukke en detalj mye nærmere og sjekke kompasset oftere.