Kneskjælven-del1 (04-11-2017)

Kneskjælven er et tøft langdistanseløp med flere harde utforbakker som for en som meg med svake korsbånd er ikke akkurat blant favorittene. Har løpt dette to ganger før, sist for 4 år siden. Da var jeg raskest blant de over 50.

I et svak øyeblikk for ca. 1 uker siden bestemte jeg meg for å prøve igjen.
Værmeldingen var gunstig og det så ut som om flere klubbkamerater skulle også være med.

Instinktene sa: Dette blir "nasty" ! Her er det ikke snakk bare om "å komme rundt" løypa. Jeg ønsket å gå ut hardt og ta det som måtte komme.
I ettertid er jeg usikker om det vær forsvarlig å bli med på slike premisser.

Venstre kneet fikk hardt medfart og jeg måtte ise det ned 2-3 ganger i de første 3 dagene etter løpet.

1) Trangt trasé der hvor vi forlater sletta. Jeg forsøker å finne en grei posisjon før vi kommer inn i skogen. Deretter er det bare å klatre og gå i samme tempo som de andre.
2) Lite stigning videre og det går radelig fort. Overlever utforbakken ved tauet og følger strømmen til posten.
3) Må kjappe meg for å holde følge med de andre.
4) Overlever utforbakken igjen og prøver å hale inn på de to ungdommene som er rett foran meg. Jeg er foran på toppen av leirbakken. Er først ved postringen i den lille klynga jeg leder men løper mot heiagjengen og taper noen sekunder.
5) Kommer ut på stien igjen og tenker: "Okey, nu kjör vi !"
Det går fint nedover og i motbakken presser jeg hardt. Avstanden bakover øker langsomt og ved posten er jeg alene.
6) Velger å løpe på ryggen og passer hele tiden på å ikke sakne farten. Tar den første gelen. Rett før matstasjonen møter jeg klynga foran meg, de er i gang med neste strekk. Registrerer at flere har tenkt å løpe helt rundt i starten.
Nøyer meg med en kopp vann.
7) Finner greit frem til der hvor jeg skal ta av fra stien og klatrer i vei. Oppe møter jeg flere som løp rundt, kult ! Nå er det bare å henge i den lange motbakken som kommer og ta igjen førstemann innen vi er framme.