HL Lang D16 (05.08.2012)

Hva skal man si? I det ene øyeblikket har du perfekt flyt og fart, og i det andre øyeblikket er du ute på en bomtur som koster deg 16 minutter og muligens en medalje.

Fjellterrenget oppe på Austlid var et drømmeterreng, lettløpt og flott. Jeg startet nesten først, kanskje ikke det beste utgangspunktet, men jeg var motivert likevel!

Jeg var veldig bra fokusert i starten. Postene var akkurat der de skulle være, og jeg ble ikke engang sliten. Alt stemte! Da jeg stempla på 7 (meldepost) visste jeg at det hadde gått veldig bra, og jeg var fokusert på å gasse på videre.

På strekket til 8 skulle jeg bare løpe langs myra på en rygg, krysse en myrarm og inn på et nes, fortsette langs en rygg, krysse en sti og en myr, og deretter stemple. Enkelt og greit!

Jeg hadde god kontroll i begynnelsen, men noe skjedde da jeg skulle krysse myrarmen. Jeg vet ikke om det var morgentåka som lå tung i terrenget og skjulte stupene, eller om tåka også lå tung inne i hodet mitt, men jeg klarte å skli ut på feil nes, uten å være den minste fare.

Videre på strekket sjekket jeg grovt på kompasset, fikk et lite søkk til å stemme, selv om kurvebildet var litt sært. Løp videre nedover lia og fikk noen kratt til å stemme med noen bevokste myrer. Stien var der den skulle være, og myra bak var der også. Skjønt, den var vel litt stor?
Jaja, samma det! Vi fikk jo beskjed om at det skulle være ekstra vått i terrenget, nemlig flere bekker og myrer.

Jeg løp deretter over myra og opp på kollen, fant to små "topper", og et slakt søkk. Snart så jeg også en skrent. Men vent litt! Skrenten er jo feil vei! Og hvor er skjermen? Jeg bannet høyt inni meg, løp tilbake til myra, tok en ny kurs... og kom til den samme skrenten!

Jeg bestemte meg for å gå ned og lese meg inn på en myr nedenfor. Så to H14 gutter som føk forbi, kanskje de skulle til posten min? Jeg kom ned til myra, men ingenting stemte. Nå begynte jeg nesten å bli litt redd. Er jeg helt lost? Jeg løp opp til stien igjen. Vent litt! Kanskje jeg står på den utydelig stien sør for Abbortjernet (851)? Da kan det jo stemme litt med denne digre bekken ved siden av stien! Jeg spurtet bortover stien med fornyet mot! Endelig! Men vent litt nå.... Terrenget stemmer jo ikke noe....

Plutselig var det som et lyn slo ned i meg. Plutselig visste jeg hvor jeg var! Det var bare å bråsnu og løpe mot posten. Nedover myra, inn på en utydelig sti, og... Åhhh, faen! Jeg løper jo mot 9 post! Jeg bråsnudde igjen, løp over stien og myra, og krabbet opp åsen og nærmest subbet inn i postringen.... For en parallellfeil!

På de neste strekkene gjorde jeg noen halvveis forsøk på veivalg, og gjorde få forsøk på å løpe. Det løsna litt da jeg kom ut på veien, men motivasjonen og konkurranseinstinktet var på bånn, så sisterunden gikk med håndbrekket på.

Det positive med dette løpet er selvsagt de første 2 km. På 7 leder jeg fremdeles med halvannet minutt! Det er vel noe å ta med seg videre!
Bommen går det jo også an å lære av. Jeg må nok være mer oppmerksom og forsiktig, det er bedre å stoppe enn å fortsette hvis ting ikke stemmer helt.

Dagens visdomsord: Ingen hovedløp blir avgjort på syvende post!