10mila 2016 - etappe 10 (15.05.2016)

Jeg startet tiomila med en oppsamlingsfellesstart. Jeg hadde tiende etappe på 16 km.

Fra første til tredje post bestemte jeg meg for å holde følge med gruppa som løp ut i raskest tempo. Etter første post gikk det litt vel fort men de gikk over til gange når de kom til den bratte oppoverbakken til andre post. På vei inn til postene var det bare for meg å holde kartkontakt og vite hvor jeg var, slik at jeg havnet i klynga med samme gaflingsposter. På vei mot min andre post løp jeg stort sett etter andre og kuttet en del gjennom terrenget slik at veien bort ble kortere. Foreløpig merket jeg ingen ting på at beina begynte å bli slitne. Etter egen smak holdt vi en litt høy fart med tanke på at det var 16 km.

Fra tredje post og til fjerde som var gaflet, gikk det ikke optimalt. De som var foran meg skrådde ned skråningen for å miste høydemeter og treffe posten sin. Jeg derimot fulgte etter og klarte uheldig vis å miste kartkontakten og dermed løp jeg i blinde etter. Når jeg traff inn på gaflingsposten som ikke var min, skjønte jeg at jeg hadde løpt for langt nedover og løp derfra rett inn på posten mens resten av klynga fortsatte videre.

På vei til femte post traff jeg på slutten av gruppa jeg var i når jeg løp til fjerde. Jeg sjekket kompasskursen gjentatte ganger for å forsikre meg om at gruppa var på vei til samme femte post som meg. Vi traff femteposten greit. På vei til sjette post løp jeg ned på veien og løp litt ekstra fort for å ta igjen tapt tid. Jeg klarte å passere noen folk på vei til sekstende post men plutselig forsto jeg at denne posten også var gaflet. Når jeg traff posten som personene foran meg var på vei til så jeg at jeg var havnet for langt ned. Igjen hadde jeg gjort samme feil, å gå nedover og så måtte gå oppover for å stemple på gaflingsposten min.

Fra sjuende til åttende klarte jeg å miste fokus helt. Plutselig leste jeg feil å trodde at jeg skulle til trettende post istedenfor post åtte når jeg så på de lilla strekene. Etter å ha gått litt oppover med dette i bakhode så jeg plutselig at det sto tretten og ikke åtte og ved å brette opp kartet slik at post åtte kom til syne så jeg at jeg faktisk var på riktig vei.

Fra post åtte til tjueto var beina og hode utslitt. Postene var preget av laft tempo og dårlige veivalg.

På post tjueto hadde jeg klart å ta igjen en gruppe på åtte og jeg tenkte at jeg måtte klare å slå dem. Jeg økte tempo og når jeg så bakover på post tjuefem var det bare to igjen. Den ene ble ristet av mot post tjue sju.

På oppløpet løp han ene foran meg og jeg lot han slippe forbi, men helt på slutten samlet jeg nok krefter og slo han også.

Synes jeg er helt greit fornøyd med løpet. Var vanskelig å holde fokus noen steder i løypa, og ble i noen partier helt utslitt i beina. Alt i alt synes jeg at jeg gjorde et helt greit løp!