Eiker KM 2016 (05.05.2016)

Til første post skulle jeg runde høyden og treffe inn på posten med en grov kompasskurs. Gikk ikke helt som planlagt... kom for høyt på høyden ble usikker på om jeg var for langt til høyre og løp noe til venstre i håp om å finne skrenten. Gjorde ikke det traff to steiner kjente dem heldigvis igjen, og løp så i riktig retning inn på posten. Posten fant jeg så greit.

Til andre post var det og gikk det supert. Jeg satte kursen og løp rett på posten.

Til tredje post skulle jeg følge stien ved vannkanten komme inn på myra. Dra så inn på skogspartiet mellom myrene, og så løpe inn på posten ved hjelp av en kurs. Jeg gjorde alt perfekt unntatt innløpinga til posten. Jeg ble litt usikker, men klarte fint å komme meg inn til posten, men i et litt tregt tempo.

Til fjerde post løp jeg for å treffe haugen med et stup på baksiden. Jeg antok at det var raskere å løpe til venstre fordi det ikke var et hogstfelt der. Jeg løp så videre opp på neste haug og satte greit inn en kurs på posten.

Til femte post planla jeg å løpe noenlunde rett på å treffe stupet til høyre for den rosa streken. Før og etter skiløypa var det tett skog og jeg klarte dermed ikke og holde meg til planen. Jeg havnet for langt til venstre. Så heldigvis stupet og klarte å komme meg på riktig spor.

Sjette post kom som en overraskelse. Etter å ha løpt en tung oppoverbakke til femte post var jeg sliten og klarte ikke å ligge i forkant når det kom til orienteringa. Jeg brukte lang tid på å komme meg i riktig retning, og så at det var en person som hadde samme løype som var på villspor ned lia. Jeg ble usikker på om det var jeg eller han som hadde løpt riktig, og når jeg plutselig så han komme opp igjen etter at jeg hadde lest kartet nøye. Jeg skjønte så at jeg var på riktig spor og løp videre inn i posten.

Til sjuende post løp jeg til stupa med en sti som gikk på undersiden. Jeg tenkte så å ta en kompasskurs inn på posten men havnet for langt på oversiden. Akkurat da skjønte jeg ikke hvor jeg hadde havnet. Det var store koller på alle kanter og jeg fant ut at det beste måtte være å løpe tilbake å prøve på nytt. Plutselig så jeg stien og huset og fulgte dermed myra for å så ta en kompasskurs inn på posten.

Resten av postene var preget av usikkerhet og et rolig tempo etter å ha virret rundt på jakt etter sjuende post. Ellevte post var et eksempel på dette hvor jeg tvilte på kursen og trodde jeg hadde havnet alt for langt til høyre.



Synes jeg er fornøyd med løpet frem til femte post, etter det gikk det ikke så bra som en kunne håpet.
Neste gang må jeg få til bedre innløping på poster, og dermed kunne ha muligheten til å løpe enda fortere og med mer selvtillit i skogen!