NM lang D17-18 (12.09.2013)

På forhånd tenkte jeg at det var viktig å gå reint, og jeg forventet at det kom til å bli vanskelig og tungt. Hadde sein start, men gikk ut i fra at det ikke kom til å gi utslag verken ene eller andre veien. Så litt på gamle kart før løpet, og hadde planen klar for veivalgene.

"Oppvarmingsstrekk" til 1. post. En smule uvant med 1:15 000, men jeg har jo løpt på det før, og det gikk kjapt å venne seg til det. Kollen ved posten var tydelig, så jeg gikk ganske så rett i.

Megalangstrekk til 2. post! Her var det mange alternativer som kunne være omtrent like gode. Dessuten måtte man gjør mange mikroveivalg underveis i alle traséene, altså hvilen side av kollene, myrene, søkkene, skrentene, osv man skulle løpe på. Selv tenkte jeg at det var like greit å dra rett på. Jeg synes jeg gjennomførte bra, selv om jeg kanskje kunne dratt litt vestover på slutten av strekket, for å unngå slippe meg for langt ned i dalen. Inngangen i posten var bra, jeg visste akkurat hvor jeg var på toppen av kollen.

3. strekket var også bra gjennomført, jeg tror jeg hadde en god strekktid hit. Jeg brukte stien underveis for å krysse dalen, og finorienterte nøye inn i posten.

Ikke helt godt gjennomført på starten av langstrekket mot 4. post. Skulle opp på kollen og bare suse nedover, men klønte litt før jeg kom ut på stien. Ifølge trackingen virket det som om det var ganske likeverdig om man løp i søkket eller over toppen for å komme seg ned på stien. Resten av strekket var bra gjennomført, untatt noen små sekunders nøling 5 meter unna posten.

Hittil i løpet hadde jeg løpt helt alene, med unntak av noen forbipasserende juniorgutter. Mot 5. post kom det plutselig noen seniormenn som skulle til samme post, og jeg traff flere som passerte meg underveis på sisterunden. Sisterunden var veldig tung sammenlignet med lengden, og jeg tapte litt for mye tid i denne delen av løypa. Jeg orienterte nøye for å unngå å bomme, men det var ikke så krevende som jeg hadde fryktet.

Jeg var sliten da jeg kom i mål, men jeg var fornøyd at jeg hadde løpt bomfritt. I etterkant ser jeg at det var generelt svært lite bomming blant de 20 beste, men jeg vet ikke om det skyldes løypa, eller om alle bare var fokuserte og godt forberedt. Jeg likte løypa godt, men både løypa og terrenget var nok litt for tungt til at det passet meg optimalt. En spesiell følelse å løpe alene i 6 km, og bare måtte øse på med krefter uten å ha noen anelse om hvordan det egentlig går!