Veritas BIL Sommerløp (17-07-2019)

Mange mener at løypa kan bli en kandidat til årets Geoform-løype. Dessverre hadde jeg ikke dagen og det ble en psykisk nedtur.

1) Planen var å holde seg tettest mulig til streken. Når jeg krysser grusveien vil jeg løpe på kurs men skogen er for tett med full av kvister og trestokker som tvinger meg til å unnvike dem hele tiden. Klarer ikke å kompensere for det samtidig med at jeg mister kartkontakten ganske fort. Det er begrenset sikt og jeg klarer ikke å finne ut hvor lang har jeg kommet. Kjenner at det er brattere mot høyre og jeg prøver unngå å miste høyde. Ettervert blir sikten bedre og jeg "gjenfinner" meg selv med steinen i søkket litt før posten. Derfra er det lett.
2) Tenker på å komme ned til ledningen på slepet vest for streken. Kommer greit fram til hogstfeltet men der er det høy gras og jeg ser ikke hvor jeg setter beina. Løpbarheten er dårlig og jeg blir frustrert når jeg ikke finner slepet. Uforklarlig utnytter jeg ikke stien og grapser videre. Kommer helt ut av det og blir overrasket når jeg må krysse grusveien. Nøler mye i ringen.
3) Småredd for å krysse elva og tenker på å bruke brua. På et vis skifter jeg mening i det jeg krysser den stor stien og løper videre. Ved elva får jeg kalde føtter og bruker lang tid til å finne et sted hvor jeg tør å vade over. Veldig fin parti fra stien og og jeg får opp farten inn mot posten.
4) Ser at jeg må være nøye med den men all forsiktighet er glemt i det jeg krysser den åpne myra. Løper som en fuglehund med det resultatet som en må regne med. Loker lenge før jeg finner ut av det.
5) Nå vil jeg være mer resolutt med elvekryssingen men følger ikke med på kartet godt nok og blir det vassing i høy gress. Derfra går det greit men traséen langs grøfta er treg. En høyrebue er nok bedre.
6) Transport. Unødvendig bue i ringen.
7) Bestemmer meg å gjøre posten vanskelig. Mister tråden helt i søkket. Stopper helt opp og klarer ikke skjønne noen ting. Begynner å tenke på at jeg er kanskje i ferd med å løpe ut av kartet men utelukker det etterhvert. Fortsetter i gangfart og mellom de to myrene begynner det å demre. Fortsetter å gå helt til postflagget dukker opp.
8) Er deppa og småjogger videre. Kommer for lavt i ringen.
Mål) Prøver å avslutte løpet ved å kose meg i skogen istedenfor å løpe ut på kjerreveien.

Ja, ja. Sånn går det når man ikke tar seg tid til å lese kartet eller jobbe med kompasset.

p.s: Ved Gupu oppdager jeg at jeg hadde glemt å teipe den venstre ankelen, noe jeg pleier alltid å gjøre når jeg løper i skogen. Heldigvis går det bra hele veien til mål.